 Peter Christian Aronsen-Lunde. (født 14. juni 1852 på Grimjord i Gratangen, død 1. desember 1941) var lærer, poståpner og dampskipsekspeditør på Lundenes i Trondenes frem til sin 70-årsdag 1922 da han ble kårmann på egen gård. Han var gift med Maren Margrete Lunde, født 30. juli 1861 i Trondenes, død 1920. De hadde ikke egne barn. Som kårfolk ble Maren og Peter steforeldre til den ene av Anton Hansens barn - den kjente kunstneren Jardar Lunde - og var det til Maren døde i 1920. Aronsen Lunde hadde kausjonert for en forretningsdrivende som gikk konkurs. Han måtte da forlate hus og heim og bosatte seg på Sjøvegan i Salangen, der en poståpnervenn skaffa han hus. Da han døde i 1941, førte Jardar Lunde sin fosterfars jordiske levninger tilbake til Lundenes, og reiste en bauta over sine fosterforeldre på gravstedet.
Aronsen Lunde var en meget driftig person på flere områder og er utvilsomt den mannen som har hatt størst betydning for det samfunnet man fikk på Indre Grytøy. Han startet mange lokale lag og foreninger. Les mer …
Peter Oluf Klinge født 23. juni 1848. Død 15. mars 1904. – grunnleggeren av bladet Harstad Tidende – var født i Trondheim, utdannet ved artilleriets underoffiserskole med meget gode karakterer, og hadde tjenestegjort en tid i Forsvaret før han deretter ble kontormann i et større varehus i Trondheim. Han var en praktisk anlagt mann og hadde sterke politiske synspunkter på datidens venstre fløy.
I 1880-årene kom han til Harstadsjøen som skrive- og handelslærer. Han var en markant personlighet og meningssterk redaktør som også ble ordfører i bygningskommunen, formann i Trondenes Venstreforening og Trondenes skytterlag. Han var også med å stifte Harstad Arbeiderforening hvor han også fikk tillitsverv; i Harstad Arbeidersamfund. Avholdsmann som han var, stiftet han stedets IOGT-forening. Han stiftet også sangforening, hvor han deltok med sin kraftige tenor-stemme. Det sies at han også var ”den rene virtuos” på gitar. Les mer …
 Turlagets hytte i Grønnkollen ble bygd i 1919 av Harstad Idrettslag. Foto: Gunnar Reppen 2009.  Speiderhuset ved Folkeparken i Harstad. Speiderne fikk sitt eget bygg i 1964. Speider og arkitekt Gunnar Lund tegnet bygget uten vederlag og dro også inn sin kompanjong John Bjørhovde i arbeidet. Tidligere ordfører Leif Bothner og flere hadde i lang tid arbeidet for et speiderbygg. Speiderne hadde begynt sin virksomhet i byen på et bryggeloft i 1911. Mange av byens borgere var innom bevegelsen i årenes løp. Under okkupasjonstidens sluttfase hadde speiderne blitt tildelt viktige oppgaver. Etter hvert stilnet aktiviteten og bygget ble overtatt av Harstad Turlag og har fått nytt navn: Turlagshuset. Harstad Turlag fikk sitt navn i 1974, etter at laget var stiftet i 1925 som Harstad og Omegn Turistforening på initiativ fra Harstad Handelsstands Forening. Handelsstandsforeningens styre bestod den gang av disponent Eskil Digre, disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, agent Harald Uhre og disponent Karl Molvik.
I 2015 hadde laget 1342 medlemmer.
18. juni 1925 ble det enstemmig besluttet å holde et massemøte til dannelse av en turistforening i byen. Det ble valgt et interimsstyre bestående av disponent Andreas Olssøn, urmaker Carl Eriksen, verftseier Ejnar S. Nielsen og direktør Ivar Frederiksen. Den 26. juni 1925 stod denne annonsen i Harstad Tidende: «Til dannelse av turistforening innbys interesserte menn og kvinner i Harstad og distriktet til møte på Sparebanksalen mandag den 29. juni kl. 9 aften. Herr Heimbeck vil holde innledende foredrag.» Les mer …
 Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad. viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres.
I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen. Les mer …
| 
